Martin Andersen

Etter sesongen har det blitt iverksatt en prosess for å komme til bunns i vinterens lungeproblemer. Det er ikke blitt kommet frem til et resultat enda, men prosessen er ennå ung. Desverre har jeg imidletid blitt svært tett langt nedover i luftveiene de siste dagene, noe legen mener å tro kan være hyperreaktivitet nedover i luftveien pga Atsma/alergi. 

Som et ledd i legebesøket ble det gjennomført en Spirometri (Lungefunksjonstes/pustetest). Sist gang jeg gjorde dette på Olympiatoppen for 1,5månede siden hadde jeg 109% lungefunksjon (peak eksp. flow= den maksimale mengden luft man klarer å puste ut pr tidsenhet) sammenlinget med normalen, mens jeg nå presterte skremmende 69%. Tror ikke jeg hadde skremt  bestemora di i motbakkeløp en gang! Å ja, vi snakker at det er annstrengende å drite... 

Det fine er at jeg nå kan sette meg inn i situasjonen til utrente/overvektige/røykere osv. Sorry, dere frister meg ikke!

Men doktor dyregod hadde råd, og en kur med Prednisolon ser ut til å hjelpe! 

M  

Det er lenge siden siste oppdatering på bloggen, lufta gikk litt ut av bloggeballongen på slutten av sesongen. Målet er jevnlige oppdateringer utover sommeren mot den nye sesongen. 

Da målstreken i Fauske ble passert etter 50km var en sesong som ikke kan beskrives som annet enn en stor skuffelse for min del over. I ettertid er tiden brukt godt til evaluering og planlegging av en ny sesong. En enten eller sesong for min del.

Utgangspunktet for evalueringa var et spørsmål Torbjørn Broks Pettersen stilte meg for mange år siden; "Martin, hvorfor er ikke du bedre enn det du er?!".

Man er ikke bedre enn det resultatene viser. Spørsmålet er hvorfor er man ikke bedre? Det handler altså ikke om å finne unnskyldninger eller forklaringer og lene seg på disse. Det handler om å finne ut hva som ikke holder mål. Det som er bra trenger ikke fokus, bare vedlikehold.

For min del ble evalueringa omfattede. Alle ledd, både i forhold til meg selv og egen adferd og folk rundt meg har fått gjennomgå i jakten på forbedring. Og ja, det er mye som kan og må forbedres.

Det er av liten interesse i denne sammenheng å legge ut om hva som ikke har holdt mål utad. Dette er ting som indirekte vil synes gjennom endringer i trening og lignende  gjennom sommer, høst og vinter. Likevel vil jeg benytte muligheten til å fremheve det som har vært bra (selv om dette er selvmotstridene i forbindelse med at jeg skal fokusere på det som må forbedres). Utstyret jeg har hatt i vinter har holdt høy standard. Gutta i Atomic har virkelig hjulpet meg til å få bygd opp en god og bred skipark. Takk!

Pappa (og mamma), har også i år gjort en fantastisk jobb både i og utenfor skistadion. Som en gammel skolekompis sa; "man kan itte vinna hør gång", noe som også gjelder i skismøringsverdenen. Så absolutt godkjent der fattæn! Det er ofte farlig å nevne navn (ingen nevnt ingen glemt), men stemningen i Team Norgeshus leiren har vært god både på samling og konkurranse. Likevel, en uvurderlig treningskompis både på samling og på private turer er unge Skinstad. Man kan si hva man vil om totninger, men han er en bra kar!

Også team sjefen, Emil, må nevnes. Han gjør en kanonjobb ut fra de midler vi har hatt til rådighet.

Siden NM 5mila i Fauske har hverdagen i hovedsk bestått av fly rundt i fjellet. Mange fjell er besøkt og bratte fjellsider og renner kjørt. Totalt ble det 20dager i fjellet mellom Fauske og 6. Mai da topptur sesongen for min del ble avslutta med High Turtagrø. Det er ufattelig mye snø i fjellet, så har du lyst og mulighet anbefales Jotunheimen på det sterkeste!

Noen vil kanskje være kritisk til min aktive vår. "Kritikk" som; "Nå må du slappe av, og slutte å være hyperape. Du må lade batteriene før oppkjøringa starter" osv har kommet fra flere kanter. Personlig mener jeg det er en missforståelse blant mange langrennsløpere at man på død og liv må slappe av så mye etter sesongen. Ja, jeg er enig i at en mental pause er svært viktig, men fysiologisk ser jeg ikke EN god grunn til å slappe av.Det eneste man oppnår er en tung start og at man må bruke de første ukene til å trene seg opp igjen. 

For meg er derfor fjellet og toppturer på våren den beste medisin, og  rekreasjonsfaktorern er høy. På like linje med at vannet er fiskens rette element er fjellet mitt. En arena der jeg kan slappe av, får store mengder mengdetrening, får utfordret meg selv ned bratte fjellsider og leke litt Lars Monsen.

Så som svar på kritikken kan jeg si at jeg har hatt en fantastisk måned med utallige opplevelser med gode venner og at jeg har fått den mentale pausen mange kan trenge etter en lang vinter.

Jeg kan skrive til jul om alle turene, men lar bildene tale for seg.

Soloppgang ved Langvatten

Kveldskos ved bålet på påskeaften

Stjerneklart og -20

På vei ned fra Skarddalstind (2100moh)

Kaffekoking ved Turtagrø - Alpint toppturkurs 

Gjert - Kurslederen under det Alpine toppturkurset. Å leve som internasjonal sertifisert toppturguide må være drømmen (bortsett fra å være skiløper)! 

Ada på toppen av Midtre Ring(en)stind 

Elise med Storen i bakgrunn

Besøk i fjellheimen bør skrives ut på resept fra legen... Sikker på det kan helbrede det meste

Inger Liv og Marte på tur over Langvatten  

Gutten som alltid smiler... 

På tur opp Semletind (2159moh)

Semletind 

Visbreatind (2030moh)

På vei opp til Rauddalseggje

Gjengen (- Kjetil og Inger Liv) fra Påsketuren ved Langvatten 

Romsdalen - Kyrkjetaket 

Misslykke forsøk på å bestige Store Bjørn 

Tore Martin i farta

Campen ved Turtagrø - Store Skagastølstind i bakgrunnen (dit skal jeg!!) 

Ringsdalen

Med store Ringstind til høyre 

Må mann, så må mann.... 


Lars Monsen 

Sikringskurs i Plommehagen (Sogndal)

 

1/3 talje for redning fra breesprekk 

Tindeklubhytta i Skagadalen, Storen i bakgrunn. En ære og en stor opplevelse å få overnatte i hytta som eies av dette eksklusive lauget. #historieivegga

Prosjekt borre igjennom isen med sløv borr... 

Styggedalsbreen... Et mektig syn 

Noen dager er man ikke alene i fjellet... Søndag + strålende vær = folkevandring inn Ringsdalen (ca 200 som gikk Store Ringstind) 

Batteriene er ladet, topptur skia pakket bort, planene lagt og oppkjøringa mot sesongen 2012/2013 er i gang!

M 

NM del 2 i Fauske ble i går blåst i gang med Team sprint hvor hennholdsvis Rustad IL og  BUL IL trakk de lengste stråene. Gratulerer!  På dangens plan står årets manndommsprøve, 50km klassisk fellesstart. En siste kraftannstrengelse før skisesongen går over i påskeferie.

For faste lesere som nå i lengre tid har blitt sulteforet på nye hyper intressante og innholdsrike innlegg beklager jeg dette på det sterkeste. Alt fokus har rett og slett blitt slusa inn mot trening og "pålagte" skoleplikter. Etter målgang i Mora har målet vært NM 5mila. En distanse jeg historisk sett har slitt med, tross gode forberedelser. Pga dette valgte jeg å stå over Birken.

Treninga har gått bra, og formen har kjentes god ut de siste ukene. Det er likevel grunn til å understreke at den også har vært det i forkant av tidligere 50km, uten at det har ført til noen suksess å skryte av!

Når det gjelder føre og ski våkna vi i dag opp til 5cm nysnø og -3 etter at det i går var 5 grader og rødklisterføre. Med andre ord kan dagens renn bli smørerenes renn, forhåpentligvis intet problem for oss ;) Hva ski anngår håper jeg intenst på klisterføre, noe som står i sterk kontrast til tidligere sesonger da jeg har hatt bedrøvelige klisterski. Den siste tiden har jeg fått testet bra med klisterski, og når Peter Landl komme med 2 nye par i går som viste seg å være **** bra fra første stavtak er det bare å krysse fingrene! 

Stemningen i Team Norgeshusgjengen er forøvrig upåklagelig, og de 5 løperene som står på start er klare for å gå i døden! 

Oppdatering med resultat kommer, samt en utfyllende plan for en aktiv påskeferie! 

M 

Tross rullgardin, hammæn, smellen osv i Oxbergbakken er jeg godt fornøyd med gårdagens innsats i Vasan.  Jeg klarte å utføre oppgavene jeg var satt til og litt til.

Gårdagens renn var min debutt i langløpssirkuset, 90km fra Sälen til Mora. Målet var på ingen måte å gå for egne sjanser, men å tilrettelegge for at brødrene Aukland og Team Extra Personell skulle krysse målstreken først i Mora. Som dere sikkert vet ble seieren Svensk, og ikke nok med det, det var en baker som vant. Gratulererr Brink! 

Jeg var altså innleid for å hjelpe gutta, og nå som rennet er unnagjort kan det lettes litt på sløret hva mine oppgaver anngikk. 

Det er kjent at Jørgen har slitt litt i første motbakken, noe som ikke var et unntak i år. Min første oppgave var derfor å gå sammen med Jørgen opp første bakken, for så å dra han opp i tet utover myrene mot Smågan, noe som omfattet å passere i overkant av 200løpere. 

Foto: langrenn.com. Som nr 5 rundt 30km.  

Desverre bommet Jørgen på første dirkkepost, samtidlig som Anders ville ha mer drikke, og når jeg gikk med drikkebelte ga jeg gledelig bort mine edle dråper. Vel å merke etter å ha gått med flaska i munnen i 2km for å varme opp den frossne tuppen. Pga av Extra toget inn mot Mångsbodarna klarte ikke drikkelangerene å gi drikke til alle, og jeg fikk mine første sårt tiltrengte dråper drikke etter 30km, grunnlaget var lagt for en smell!

Foto: langrenn.com. Ligger som nr 5 i rekka bak Simen, med drikkebelte på magen klar til å lange drikke om det skulle være nødvendig. (det er også bedre å gå med forran enn bak fant jeg ut)

Ser man på plasseringene ved de ulike passeringspunktene ligger jeg med unntak av ved Mångsbodarna litt beskjedent bak i feltet, noe som faktisk er missvisende for hvor jeg lå i feltet før jeg slapp i Oxberg. Vårt fokus var å holde fart etter spurtprisene, og siden farten inn mot disse spurtene er høy er det like greit å ligge litt bak den siste biten frem til dem.

På et tidspunkt gikk det bedagelig i tet. Meg i rekke nr 2 fra venstre (255), og Petter i sporet ved siden av. Tok oss tid til en liten prat der vi gikk. 

Frem til Oxberg hadde jeg mindre definerte oppgaver, men det underliggende var å gjøre reisen til Auklands så lett som mulig så lenge jeg kunne bidra. Enten det kunne være å holde fart, hjelpe dem fremover i feltet eller gi dem plass i rekka på gunstige posisjoner i feltet.

Foto: Langrenn.com. Bilde fra utforkjøringa ned fra Evertsberg. Hadde sinnsyk glid på dette tidspunktet. Ligger på dette bilde i andreposisjon rett bak scooteren og baker Laugaland. En god opplevelse.  

For min del var turen i tet over ved Oxberg. Et dersperat forsøk med å ligge som nr 3 inn i bakken var ikke nok da farten ble skrudd opp. "Jag hadde ingan kreftor kvar, det var tverslut", som en svenke ville sagt det. Men heey, jeg hadde jo ledet Vasan ved flere anledninger, og gjort jobben jeg var satt til og mer en det. Det var ikke forvantet at jeg skulle henge med opp Risberg. 

Fra Oxberg å inn var livet et helvette. Det gikk i en fart, og selv om løper etter løper passerte hadde jeg ingen sjanse til å henge med med en 50m. Det gikk rett og slett ikke. Faktisk gikk det så langt at jeg opprettet et intenst hat mot arrangørens skilt med kilometernedtelling.

Hele 12min ble tapt fra jeg slapp teten i Oxberg, nesten en prestasjon i seg selv. Inn som nr 48 mann (slo pappa) på tiden 3.51.00. Ei grei debuttid.      

Oppsummert er jeg svært godt fornøyd med løpet og jobben jeg klarte å gjøre. Desverre holdt det ikke helt inn for gutta, og Anders ble beste "grønnlue" med sin 7 plass. Jørgen lå nesten ei mil i brudd, men holdt desverre ikke helt inn. Jeg har lært mye av disse dagene, og det å være en del av et så stort team under et sånn løp. Det er også gøy at gutta jeg var satt til å hjelpe satte umåtelig stor pris på min hjelp, var imponert og ga ved flere annledninger uttrykk for dette etter målgang. Det inspirerer!   

Når det gjelder den interne duellen mellom meg og Petter vant han desverre begge. Han var på det laget med best prestasjon, og han slo meg. Men bare vent til den dagen jeg ikke skal jobbe livet av meg for andre...  

Det må også sendes en takk til støtteapparat, som sammen fiksa gode ski og service. Må også gratulere Dammen og Callesen med henholdsvis 12 og 13plass. Hadde jeg vært der skulle jeg kjørt opptrekket ;) Dere har hvert en trivelig gjeng å være på tur med! 

M 

Bilen er snart pakka, og i mårra går turen til Sâlen og Vasaloppet som "hjelpetytter" for brødrene Aukland og Team Extra. Dette danner også grunnlaget for en intern duell i Team Norgeshus, da Petter skal legge forholdene til rette for suksess for Eldar Rønning. 

Som tildigere skrevet bestemte jeg meg allerede på tur hjem fra "fjaskoNM2012" for å gå Vasan, og allerede dagen etter satte jeg i gang med "vasa-trening". Lange piggeturer, lange turer avsluttet med harde drag og styrke ble hverdagskost. Og de tre første ukene ble 74timer logga. Desverre ble oppkjøringa avbrutt med ei snau uke på ryggen og Trysil Skimarathon ble bytta ut med en intensiv antibiotika kur. Også Touren på Gålå ble avlyst for min del.

Likevel, jeg var i gang igjen med lett trening onsdag i sist uke og gjort det beste ut av det. I går ble den eneste hardøkta mellom sjukdommen og søndagens renn gjennomført, 3x13 + 4min. De to første dragene ble pigga på skøyteski, mens de to siste ble gått med feste. Kjentes litt rusten ut i starten, men formen var overraskende bra. En differanse på 4sekunder fra beste til dårligste drag, og over 94% av max HF på alle dragene sier jeg meg fornøyd med.

Nå går turen til Sälen for skitesting og de siste forberedelsene. Vil si at jeg gled-gruer meg, men tror dette kan bli gøy. Hvordan formen er med en slik oppkjøring er vanskelig å si, så det blir litt bingo. Håper på at overskuddet gir en "god" reise til Mora.

Når det gjelder takitkk blir den selvfølgelig holdt hemmelig ;) Desverre stiller ikke Northug, pga "sykdom". Håper og  tror likevel at  årets Vasa kan bli et stort takitisk spill og morsomt for alle som skal følge med! 

Håper å kunne hjelpe slik at vi igjen kan få se bilder som dette! 

For de som mot formodning ønsker å følge med på hvordan turen for min del utarter seg vil jeg SELVFØLGELIG gå i Team Norgeshus sin hvite drakt med start nr 255. Likevel gleder jeg meg til å gjøre en jobb for "motstanderene" i team Extra, og håper å kunne klare å gjøre en jobb som kan føre til Norsk seier! (gleder meg også til 1kg smågodt som skal fortæres etter målgang!) 

M   

Mellom treningsøkter, matinntak, søvn og andre små gjøremål er jeg altså masterstudent i fysiologi ved NIH. Som jeg sier til pappa "ski er jobb, skola er hobby". Som sisteårs student er det nå masteroppgave som står på planen, med planlagt innlevering i oktober.

I sprintlangrenn kan cm utgjøre en stor forskjell. Det handler om å fokusere på detaljer, og restitusjon kan være en avgjørende faktor. Forskning er viktig for å utvikle idretten, og hente ut de små marginene som kan gi seieren. 

Som jeg skrev i gå var jeg nærmere legedøra enn startstrek i dagens Trysil Skimarathon, noe som også ble realiteten. Etter legens mening er fortsatt luftveiene lettere redusert etter høstens problemer, noe som gjør dem mer utsatt for smitte av ymse slag og lett tiltetting. Noen rolige dager til, legens miksdur og vips er jeg klar for Gålå og Vasan.

I mellomtiden har jeg god tid mens sportslørdagen surrer på TV´n, og derav dette blogginnlegget. 

Oppgavetekst: Effekten av 2 ulike restitusjonsprotokoller på prestasjon i sprintlangrenn

 Som oppgaveteksten beskriver er målet å undersøke hvorvidt to ulike restitusjonsprotokoller påvirker prestasjonen i det heat nr 2. Vi har ikke funnet noe studier som har tatt for seg dette tidligere, noe som gjør at vi har valgt å starte med å i første omgang ta for oss aktiv og passiv restitusjon. Det er derimot gjennomført noen studier som ser på endring i laktat + andre fysiologiske faktorer ved ulik restitusjon etter et maksimalt utholdenhetspreget arbeid, uten at det er sett på påvirkningen på prestasjon ved gjentatt test.

All testing ble gjennomført i Mai/Juni, og høsten og vinteren har blitt brukt til plotting og analyse av data. Det er store mengder data som skal plottes og analyseres, som til slutt skal resultere i noen få nøkkeltall.

Sprintlangrenn krever opptil 4 maksimale drag med en varighet på ~170 sekunder, noe som gjør at langrennsprint må anses å være en form for mellomdistanseidrett. Det at alle 4 heatene (Prolog, kvart, semi og finale) gjennomføres normalt i løpe av 3timer gjør at restitusjon mellom heatene er viktig for å hindre fall i prestasjon utover i konkurransen.

I dag er det stor variasjon i hvor aktiv dagens utøvere er i restitusjonsfasen, fra noen som er svært aktive, til noen som velger å hvile mest mulig.

10 mannlige langrennsløpere på nasjonalt nivå med et gjennomsnittlig oksygenopptak på 73ml/min/kg deltok i prosjektet. Det ble gjennomført to 800m prestasjonstester på rulleskimølle, med 25min pause mellom dragene (skøyting). Løperne styrte selv farten,  og skulle gjennomføre testene så raskt som mulig (tid). Samme test ble gjennomført noen dager senere med motsatt restitusjonsprotokoll. Den ene dagen satt forsøkspersonen i en stol, mens han på den andre dagen løp på en intensitet rundt lav i2.

Hovedhensikten med studiet er som nevnt å se på prestasjonsendring mellom de to heatene. I tillegg ble blod laktat (La+), oksygenopptak og hjertefrekvens målt både under dragene og i pausa.  

Dataene jeg presenterer er ikke 100% analysert, så jeg kan ikke/vil ikke oppgi gi konkrete tall med tanke på at prosjektet ikke er avsluttet. Grafene vil vise utviklingen. Noe overraskende var det liten forskjell mellom første og andre prestasjonstest ved både aktiv og passiv restitusjon. Ved begge restitusjonsregimene var endringen mindre enn 1% hos 7 av de 10 forsøkspersonene, og 4 av forsøkspersonene hadde bedre tid i heat nr 2.

Grafen oppsummerer funnene ved 3 av de målte parametrene, endring i prestasjon, VO_2peak og akkumulert oksygenopptak. Grafen viser % endring, der heat nr 1 er utgangspunktet for endring.

Øverst viser endringer i prestasjon, det viktigste parameteret i oppgava. Det var ingen signifikant forskjell i prestasjon mellom aktiv og passiv restitusjon, hvorav passiv restitusjon førte til et prestasjonsfall på 1,6% og aktiv 0,4%. 

Midten viser endringer i VO_{2 Peak} . Det er ingen signifikant forskjell mellom restitusjonsprotokollene. Aktiv restitusjon førte til en endring rundt 2%, mens _{VO2 peak} var uendret ved passiv.

Nederst viser endringer i akkumulert oksygenopptak (mengden oksygen som blir tatt opp i løpe av testen). Heller ikke her var det en signifikant forskjell mellom protokollene.

Grafen viser utviklingen i blodlaktat. Som vi ser er det stor forskjell i fall i blodlaktat fra første til andre test ved sammenligning mellom aktiv og passiv restitusjon. Det kan nevnes at en av forsøkspersonene hadde over 10mmol/l (laktat-pro) ved start på heat 2.

Det er verdt å merke seg at forsøkspersonene i dette forsøket måtte sitte helt i ro mellom heatene ved passiv restitusjon, noe som for mange føltes både ubehagelig og unaturlig. Lett bevegelse vil sannsynligvis føles bedre, og ut i fra vårt studie være like bra som mer kontinuerlig aktivitet med høyere intensitet med tanke på prestasjon. Dette kan ha sammenheng med at for høy aktivitet gir økt trøtthet, like mye som det restituerer. Det er i midletid viktig å understreke at vi fant individuelle forskjeller.

 Dette studiet simulerer kun prolog-kvartfinale. Videre studier bør studere om det skjer lignende endringer i prestasjon og andre parapeter ved å inkludere simulering av semifinale og finale. Funnene i dette studiet indikerer at det er liten forskjell mellom de to restitusjonsprotokollene. Det kan ut i fra dette tenkes at man i det ?lange løp? (prolog-finale) kan spare litt på kruttet gjennom passiv restitusjon frem til finalen.

Tross individuelle forskjeller i prestasjonsendring var det små individuelle forskjeller i melkesyrefall mellom heatene. Som vi hadde forventet førte den passive restitusjonen til klart lavere melkesyrefall sammenlignet med aktiv.

Det ser altså ut til at fall i melkesyrekonsentrasjonen har noen innvirkning på prestasjonsfallet. Dette henger sannsynligvis sammen med at melkesyre kan brukes som energisubstrat i musklene. Derfor har melkesyrekonsentrasjonen like før start på drag nr 2 liten innvirkning på prestasjon.      

Som sagt er tallene ikke ferdiganalysert, og det gjenstår en stor jobb for min del før oppgava er innleveringsklar. Det vil komme oppdatering når nye data er analysert, samtidlig som jeg vil presentere nye sammenhenger i våre funn og i forbindelse med annen litratur. 

Det er også grunn til å nevne at den omfattende metoden i liten grad er beskrevet i denne teksten.

M 

Har hatt 3 gode treningsuker etter FjaskoNM2012. Virkelig følt at jeg har vært litt mer i flytsonen, ting har stemt bedre og at det rett og slett har vært gøy å gå på ski. Hva skjer da? Jo, du blir sjuk...

På planen sto det i helga Trysil Skimarathon, en gjennomkjøring før NC på Gålå og Vasan, det nye målet for sesongen. Desverre våkna jeg i dag med en uggen følelse i kroppen, noe som har utvikla seg litt utover ettermiddagen. Det gjør at det må et underverk til for at jeg skal stille på start i morgen. Jeg prioriterer heller å bli fort frisk til de kommende rennene, og spesielt Vasan. Skulle uansett slippe opp på treninga etter helga, så sånn sett er det ingen krise. Men deppa er jeg lell! Hadde gleda meg stort til å gå i Trysil, nesten på hjemmebane.

Dagens bildeserie som beskriver situasjonen

Vært i flytsonen etter 3uker med mye og god trening

Våkan med en uggen følelse. Ikke dødssjuk enda, men start i helgas renn er lite aktuelt og forhåpentligvis går det fort over.

Min stilling pr nå... 

Forhåpentligvis blir det ikke verre, slik at jeg kan bli frisk som en fisk innen kort tid

og da kommer jeg til å smile igjen...! 

M

Foto: Daniel Solbakken. Undertegnede tester svingteknikken i det flatere terrenget på toppen 



Foto: Daniel Solbakken

M 

Over skyene er himmelen alltid blå! 

M 

På mandag, i etterkant av helgas NC i Granåsen arrangerte teamet teknikk kurs og skilek for vår kjære hovedsponsor, Norgeshus. Både store og små smilte og så ut til å storkose seg, og som den objektive kilden vi er konkluderer vi med at kvelden var svært så vellykka!

Kurset ble arrangert som en del av samarbeidet med Norgeshus, og var åpent for både ansatte og deres barn. Det ble derfor delt inn i to grupper, der Emil tok seg av den eldre garde, med teknikkundervisning i både skøyting og klassisk. God teknikk ble til enda bedre i løpe av en og en halv time instruksjon. Alle smilte og latteren satt løst. Skal se gjengen går fra å sykle Birkebeinerrittet til å gjøre det godt i trippelen!  

Hallvard og undertegnede fikk i oppgave å holde barn og unge i aktivitet. Litt motstand og negativitet ble fort snudd til store smil, mye latter og en stor porsjon kreativitet hos barna selv i forbindelse med hva som er mulig å gjøre på ski. Blide og glade barn, gir fornøyde foreldre... Uansett, ungene virket svært fornøyd etter økta (kan diskuteres om det kom som et resultat av skileken, eller om det var sjokkolade og pølser som gjorde det). Det er gøy å se barn oppleve en god mestringsfølelse på ski!

Litt felles infor og skismøring. Sjefen sjøl, Benn A Båtvik, til venstre i bilde. Legg merke til dressen, selvfølgelig er han en del av laget! 

Her var det åpent for både store og små

Litt skeptisk i starten, men kanskje kveldens blideste deltager når kvelden var over. Rart hva mestringsfølelse kan gjøre! 

Skilek alla Hallvard. Mista tellinga på alle de kreative kjørestilene den "stanga" fikk frem i løpe av kvelden

Klassiskskia er bytta ut med skøyteski. Det står i hvert fall ikke på utstyret hos de Norgeshus ansatte ;) 

Pølser, varm saft og sjokkolade i kongehytta avsluttet kvelden i Granåsen 

M