Martin Andersen

Da spesialtreningen forran årets Vasalopp i stor grad må anses som fraværende måtte jeg ty til et gammelt triks i et desperat forsøk, Seigmen. Desverre ser det ut til at Seigmennene hadde gått ut på dato, og sprekken var også i år et faktum. Vi snakker rullgardin. 

Det har gått slag i slag fra starten av januar, med 2-3 konkurranser hver helg. Det har gjort at det ble lite med "Vasaloppstrening" i år. Mens jeg i fjord satset på spesialtrening og halvdårlig form, satset jeg i år på bedre form, men null trening. Enkel forskning viser at resultatet ble det samme. Ja faktisk var forskjellen svært liten. 

Kort oppsummert var taktikken å gå billig. Ligg langt fremme inn i motbakker og før spurtpriser, og gli igjennom feltet. Taktikken fungerte lenge bra. Kom godt ut fra start og gikk kontrollert med opp første bakken samtidig som jeg var med i hovedfeltet (to gikk i brudd fra start). Mellom spurtprisene lå jeg fint innpakka i feltet på 10-15plass, mens jeg som sagt lot meg gli gjennom feltet når farten ble skudd opp ved spurtprisene. 

Undertegnede fremmerst i venstre bildekant. Foto: Langrenn.com 

Faktisk følte jeg det fungerte bra, og at jeg hang lett med gjennom spurtprisen ved Evertsberg, og hadde tro på at det kunne bli en bra dag. Men så kom bakkene før Oxberg (Lundbergsbakkene), stedet der jeg møtte veggen i fjord. Taktikken i år var å slippe før jeg måtte, for så å plukke løpere som hadde "donga" på veien mot Mora. Inn mot Oxberg måtte jeg slippe i år også, og tanken streifa meg; "faan, på samme stedet i år også. Og jeg som lova meg selv å aldri gå Vasaen igjen". 

Likevel var jeg optimist når jeg passerte Oxberg. Jeg hadde flere løpere forran meg, og jeg følte meg ganske bra. Etter en stund var vi en gruppe på 5 som jobbet bra sammen, og plukket stadig løpere. Desverre møtte jeg virkelig veggen ved mellom Hökberg og Elris. Smellen var et faktum. Rullgardina var dratt ned. Kjelleren var nådd. De siste 15km ble en kamp for å fullføre. Svimmel, og helt tom gled jeg over målstreken til 46.plass. 2 plasser bedre enn i fjor. Med andre ord litt unna målsettningen, men det viser at slike løp krever spesialtrening. Neste år..... 

Løpets helter. Løpere som brukte 13-14timer. Rå innsats. Foto: Langrenn.com

Gratulerer til Jørgen Aukland, en fortjent seier! 

 PS. Selv om enkel forskning viser at Seigmenn kanskje ikke gjør den store forskjellen på prestasjon anbefales det på det sterkeste. Det er nemmelig j**** godt ;) 

M 

Etter en litt trå avsluttning på oppholdet i nord, er nå alt fokus rettet mot Vasaloppet. Og detaljene er viktige! 

13 dager i nord (les Alta og Sareserkä (Finland) satte spor. Det var rett og slett godt å komme hjem. Endte på 20 plass i fredagens klassiske 15km, noe jeg var greit fornøyd med. Totaltsett var det er løp på linje med klassiskløpet i Alta, og mye fungerte bra. Fellesstarten over 30km endte etter 5km. Kroppen var sliten og lite fungerte. Alt jeg ønska meg var å komme hjem. Formen er nok god, men jeg var rett og slett sliten og lei etter 13 dager på reisefot.

Vel hjemme på Lillehammer har de siste forberedelsene startet. Det er lite man får gjort siste uka. Det handler om å finne overskuddet, fylle lagerene og komme i rette "moduset". Treningen du ikke har gjort til nå får du ikke gjort noe med. Sett under ett har jeg mindre "spesialtrening" inn mot Vasaloppet i år enn i fjor. Likevel, formen er bedre i år enn i fjor. Har fått staket meg noen rolige turer de siste ukene, og håper at formen skal gi et godt resultat. Som en del av forberedelsene er døgnrytmen viktig. Løpet starter tidlig, og man må opp før fuglen fiser. Derfor sto jeg i dag opp 05.43. Det handler om detaljer, selv hvor mye senga frister.

Planen var opprinnelig å dra til Sälen i dag, men har utsatt det til i morgen for å få en dag ekstra hjemme. I morgen står trening i løypene på planen, mens lørdagen skal brukes til en siste finpuss, samt skitesting.

Jeg gleder meg!

M  

Glemte å nevne en aktivitet det går ann til å fylle tiden med her i Sariselkä i gårdagens innlegg, nemlig Ice Karting...

Dette er en aktivitet jeg kan anbefale på det sterkeste, og det stimulerer flere aspekter jeg setter pris på i livet. Vi snakker fart, adrenalin og ikke minst muligheten til å konkurrere! Det er altså snakk om å kjøre Gokart på isbane. Gokartene var identiske de man bruker på asfalt, ser man bort i fra at disse var rigga med 7mm ispigger. Kjørestilen måtte også endres fra asfalt. Her gjaldt det å "legge ut rompa" og drifte det man var kar om. Litt for mye gass, og snurrings var et faktum. Litt for lite gass, og klokka tikket fort.

Med på morroa (jeg var vel egentlig med dem) var deler av NTNU gjengen (Lars, Øyvind og Tuva). Ikke uventet ble det ett tett oppgjør, der Lars sammen med undertegnede trakk det lengste strådet (likt på hundredelet).

Er ikke annet å si en at dette var helt rått! Tror muligens at jeg må vise Emil og Torgeir denne aktiviteten da de kommer i mårra!  

Forøvrig har jeg trent 2 økter i dag. En klassisk langtur, samt en kortere skøyteøkt for å "gå adrenalinet av meg"

M

Livet som skiboms kan til tider være hardt, svært hardt. Man må huske nok sokker og undertøy, pass og penger og rekke flyet. Og som at ikke det er nok, du må huske å slå på vekkeklokka så du rekker frokosten på hotellet. Livet er hardt, jeg misunner alle der hjemme med fast jobb eller stram forelesningsplan! 

I skrivende stund er jeg i Sarielkä i Nord Finland (Lappland) etter å ha haika med Team NTNU fra Alta i går (mandag). Før jeg beskriver min lidelse vil jeg skrive noen ord om oppholdet i Alta. 

Som tidligere skrevet har jeg aldri (lillesøster mener jeg bruker ordet for mye, så ta det med en klipe salt) møtt så imøtekommende mennesker som i Alta. Makan til hyggelige folk. Som jeg også skrev var lørdagens 15km skate et mindre dårlig løp, noe jeg sa meg fornøyd med med tanke på hvordan sesongen har gått hittil. Søndagens løp, 15km klassisk, ble også et løp med en bedre følelse. Endte til slutt på 8.plass, og går inn i rekken over bedre enkeltstartrenn undertegnede har gått. Mao, Alta ble en liten opptur på linje med Latvia helgen før. 

Jeg glemte desverre (skammer meg) å gratulere team- kompis Ånund med innsatsen i Verdens cupen i Davos i sist innlegg, og tar sterk kritikk for dette. 25.plass i hans debutt som internasjonal WC løper er imponerende!

Velger også å starte neste avsnitt med desverre. 

Desverre gikk det ikke lett i sportet for team-kompis Petter SS i Alta. Det gjorde at han valgte å dra hjem i stede for å bli i Alta, for så å dra til Finland. Undertegnede ble derfor etterlatt i ensomhet i Nord (jeg har motsatt sosial angst, og sliter i eget selskap), en nødplan måtte derfor utarbeides. Håper forøvrig Petter finner form, glede og lyst til å stille i Vasaen (skal Team Norgeshus klare å sette de store gutta ut av spill bør vi være to ;) ).

Som tidligere skrevet var jeg heldig å fikk haik med Team NTNU (ja, jeg fikk undervist i ulike geeke-fag under den lange bilturen) den 5 timer lange turen. Takk!

Planen var opprinnelig å bli i Alta frem til torsdag, for så å kjøre med resten av Team Norgeshus gutta til Finland. Men nå har jeg altså inntatt Lappland Hotelli. Å makan til vinterdestinasjon. Føler egentlig at jeg er på ei "Charter Øy" (type kanariøyene) men at det er vinter. Milevis med skiløyper (er nok Finlands svar på norges skidestinajson #1 Sjusjøen), men aktivitetstilbud og hoteller som ikke ligner grisen.

Hotellet jeg bor på (samme hotellet som hele teamet skal bo på under Scan Cupen til helga) har deriblant et eksklusivt samarbeid med Porsche, og har et tilbud som heter Porsche Driving Experiance. Det går ut på at folk kan booke seg inn på hotellet for 4 eksklusive dager med et flertall av Porsches feeteste biler med lek på hotellets isbane. Her snakker vi alle gutters store drøm.

Dette smørerommet (er 3smøre plasser utenfor bilde) må også være alle smøreres drøm. Tør faktisk å gå så langt at jeg påstår det overgår smøre traileren til landslaget.... Gled deg Emil! 

Av de litt mer kjedelige aktivitetene som kan nevnes er Snøscooter kjøring, hundeslede, reinsdyrslede, ishocky, slalomanlegg og som nevnt milevis med løyper.Det er også mulighet til å oppgradere hotellrommet så du får egen Sauna (ja, vi er i Finland).

Beklager, det oppsto en feil i opplastningen, så bildene er litt snudd... 

Den eneste av bilene som ikke var tatt ut på isen da vi gikk ut på økt... Ok bil! 

Hotellet har jo selvfølgelig et eksklusivt samarbeid med Porche, noe også hotellet berer preg av forøvrig

To NTNU babes på skitur. Helt ok sted å være en tirsdag.....

Desverre (igjen) er ikke lommeboka full nok til å fylle dagene med fart. Bruker derfor tiden til å slite på løypenettet, og trene godt inn mot de tre rennene kommende helg, samt neste store mål, Vasaloppet.

Dagens førsteøkt ble derfor en staketur på 2timer 20min, mens 2.økta blir i hotellets styrkerom.

Til dere som har vinterferie, Nyt den! Til dere som av en eller annen grunn må jobbe, evt slite ut lesesalen, kos dere med tanken av at Nord Finland er ok! 

M     

Etter gårdagens sprint var jeg oppriktig skuffa. Dagens 15km enkeltstart i friteknikk ble således en liten opptur! 

Det er en kjent sak at undertegnede ikke er noen sprinter. Eller, i heat går det bra, men prologen er og blir ei dørstokkmil. I går hadde jeg virkelig lyst. Jeg hadde trua. Gledet meg til klassisk sprint. Gledet meg til å forhåpentligvis gå i felt. Men det endte med prolog, og skjeldent har jeg vært så skuffa. Vet egentlig ikke hvorfor, men ble rett og slett jævlig skuffa. 

I dag var det klart for 15km fristil. Vil ikke betegne løpet som prefekt eller rått. Det var tungt. Likevel, jeg kjempa bra og gikk til tider godt på ski. Fikk heng noen kilometer på dagens vinner, Mathias Rundgreen (starta 15sek bak), og hadde trua på å henge helt til mål. Men TT løperen hadde ingen planer om å la "fellesstartløperen" Andersen henge, og la inn et 100m rykk (rått rykk). Vips var undertegnede hektet av. 

Mathias under u23VM

Jaja, kort oppsummert var det ett av de bedre enkeltstartløpene jeg har gått i år. Det er langt fra rått, men det går i riktig rettning. I mårra er det klart for 15km klassisk før turen går til Finland og en 30km fellesstart jeg gleder meg til! 

M 

I mårra går startskuddet for NC/u23NM i Alta. Byen er fylt opp av skiløpere, og alt ligger til rette for 3 fine konkurransedager! 

Alta er stedet (sett bort i fra et ubetydelig skiskytter VM) for helgas store idrettsprestasjoner...  

Undertegnede ankom Alta i går, onsdag, og rakk ei god treningsøkt (gjennomgang av løypene) med innlagt intervall før sola gikk ned over de flotte fjellene (makan til topptur terreng). Forholdene kan ikke beskrives som annet en fantastiske. Flotte løyper, med lange fine bakker. I mårra går startskuddet for den første konkurransen, sprint klassisk. Arrangørene er sikre på at løypa ikke kan stakes. Undertegnede vurderer ikke blanke ski, men hadde det vært NM er jeg sikker på at de "store" gutta hadde pigga. Uansett, løypa er fin, og forholdene som sagt optimale. Kan ikke si annet at jeg nesten gleder meg litt! 

Som "søring" har man et vist forutinntatt inntrykk av folk fra nord. Personlig er jeg skuffa over at ikke flere går i Kofte og snakker samisk. Også svært lite rein å se. Uansett (med unntak av en forfylla finnlugg i går) har jeg kun møtt over gjennomsnittlig hyggelige folk. Ja egentlig må jeg si, makan til hyggelige folk! Stortrives i Alta, rett og slett.

Helt ok utsikt fra hotellrommet på Thon Hotell Vika. 

Fra teamet stiller kun to, Petter og undertegnede. Vi gleder oss, og håper på å få til flere gode løp! 

M 

I helga ble det gjennomført Kretsmesterskap i langrenn i alle landets skikretser. Med andre ord den store KM helga. For egen del ble det kun en distanse, 10km fri.

Først vil jeg si noen ord om fredagens hendelse, som etter et blogginnlegg ble en uheldig sak i Østlendingen. Saken på avisens nettside er nå endret, da den ikke ble skrevet i henhold til forespørsel og ut i fra det undertegnede sa til journalisten under et tlf intervju. Vi oppsøkte ikke terreng med mål om å utløse skred. Slik saken først ble fremsitlt ble vi beskrevet som aper på tur på jakt etter adrenalin (ja, jeg er ape og ja jeg liker adrenalin, men jeg bruker hue i fjellet). Sakens mål var å advare folk som ønsket å bruke helga i fjellet mot at snøskredfaren nå er stor. Det betyr ikke at folk ikke skal bruke fjellet, men at man må bruke hode og tenke nøye igjennom valgene man tar. Man må også ha en "hva hvis skjer" plan. Men nok om det, nyt fjellet folkens!

Som sagt, i helga ble KM gjennomført, og da også i Hedmark. Lørdag deltok jeg på 10km fristil i "Kongsvinger snøpark" på Liermoen (?). Løpet ble flyttet fra Magnor pga snømangel. Arrangøren skal ha skryt for dette anlegget. Hundrevis av timer er lagt ned av ivige pensjonister for at barn og unge skal ha et sted å gå på ski i sørfylket. Løypa var av den flate og raske typen, og distansen over 4x2.6km ble gjennomført på 21.08. Altså en gjennomsnittsfart på over 28,6km/t. Tror aldri jeg har hatt ei sånn snittfart i et renn før. Som nevnt endte løpet med gull. Det er ikke så ofte det skjer, men det er digg å vinne (uansett størrelse på rennet). Løypa innbød til gode heng, noe som gjorde at både Lars Stenseth og Halvor Thoner lett hang med når de ble innhentet av undertegnede. Ja, til slutt var det rene toget som suste mellom furuleggene. Amdre og tredjeplassen gikk til de to nevnte.

Turen til Sør-Fylket ble avsluttet med ekte harry-handel i Eda. Ja, vi snakker store mengder kjøtt, bacon og smågodt!

I morgen går turen til Latvia og Skandinavisk Cup. Team Norgeshus stiller mannsterke med fult lag, og håper å gjøre en god fingur! Personlig gleder jeg meg stort, til tross for at forrige tur til landet endte med 7uker mage/tarm infeksjon :P

M

  

Fantastisk vær og  nysnø gjorde at undertegnede ikke klarte å holde seg unna fjellene, og la den rolige langturen til Gråhø i Espedalen. Det endte med en fantastisk tur med mye bra skikjøring, og sol i tryne hele dagen. Skåret i gleden var at vi utøste to skred. 

Den nasjonale skredvarslingen i Norge viser en skredfare på 3 (markert) med 4 på utsatte steder (skala fra 1-5). Det vil si at bevegelse i terreng med over 30graders hellning bør unngås. I telefon med min venn David fra Grønolen Fjellgård ble det meg fortalt at snøen var usikker på Beitostølen onsdag. Likevel valgte undertegnede og Jørn Andor å ta turen til Espedalen. 

I fjor valgte undertegnede å bruke mange tusen på alpint topptur kurs (for å berolige engstlige fedre). Dette gjør at jeg nesten er litt skuffa over egen dømmekraft etter i går. Heldigvis gikk det bra. På tur opp brast snøen enkelte steder (lyd i form av sukk). Pga dette valgte vi en meget trygg oppstigning på fjellet. Likevel, den flotte snøsiden mot sør fristet for mye, og vi valgte å kjøre den. Det første henget var i overkant av 35grader bratt. Med andre ord over anbefalt hellning ved utrygge forhold. For dette tar jeg selvfølgelig selvkritikk! Som filmen viser utløste Jørn Andor et skred, rett forran skituppa mine. 

Det andre skredet utløses i terreng med overkant av 30grader hellning. Dette skredet er det sansynligvis jeg som utløser da jeg kjører for tett på Jørn Andor. 

Ned fra Søndre Gråhø la undertegnede ned forbud om å kjøre renna, selv hvor mye det fristet da den var full med nyedlig snø. 

I skogen var det forøvrig fantastisk pudderforhold! 

Heldigvis gikk alt bra, og forhåpentligvis har jeg lært enda noe nytt om fjellet, utlært blir man aldri!!

M

NM 2013 er nå historie. Tre harde renn på fire dager. Kort oppsummert kan jeg si som Bjørn Dærhli gjorde de første åra som senior "Det er ikke åpninga det er noe feil med, det er sprekken halvveis".

Oppsummert er jeg langt fra fornøyd med resultatene i dette NMet.  Man sparer ikke på 30 plasser. Åpningsdistansen var 15km fristil, ei distanse jeg gledet meg til. Allerede i første bakken var det lite sprut å finne, og et ?smart? løp og kjemping hele veien reddet stumpene. Tross skuffelse og bare en ok dag var jeg 50 sek bak 10.plassen.

30km Duatlhon, NMs høydepunkt, var mitt store mål. Dette bar også taktikken preg av. Det handlet om å henge med langt fremme, målet var reprise på NM i Steinkjer, noe jeg også trodde på frem til 20km. I korte trekk kom jeg greit frem i feltet tross dårlig startposisjon, og gikk ut på skøyteskia på 13.plass. Dessverre sa kroppen stopp etter 20 km, og de siste 10 bar preg av kramper og en intens kamp med meg sjøl. Tapte 10plasser på de siste 5km. Likevel, har aldri gått så langt ned i kjelleren.

Uten Henrik L´Abeé-Lund på laget (tatt ut til VM i skiskyting) hadde vi ikke store forventninger om topplassering. For egen del var 1. etappe en god mulighet til å vise meg frem. ?Offensiv? er vel et stikkord med store bokstaver. Fra rekke 14 (om lag 90løpere forran meg) brukte jeg 2,5km på å komme i tet. Passerte 5km som nr 9, 3 sek bak Rønning, forran Sundby. Fikk det tungt på de siste km, men alt i alt ei god etappe. Engerdal SPK gikk inn til en overraskende 18.plass.

Som sagt, resultatene oppfylte ikke målene og forventningene. Med OK form får man svi. Sånn sett er jeg skuffa. På den andre siden er jeg veldig fornøyd (nesten imponert) med innstillinga. Jeg prøvde virkelig hver dag, og gikk helt ned i kjelleren. Tross en ødelagt kropp som nektet å både ta til seg næring og sove etter 3 mila tok jeg meg selv i å glede meg til konkurransene som kommer fremmover. På planen står Skandinavisk Cup i Latvia, Norges cup i Alta og skandinavisk cup i Finland.

Ser frem til de neste konkurransene, og håper at februar kan gi gode resultater.  

Mandagen ble brukt til restitusjon alene i fjellet i nærheten av Dalseter (vekket minner)!

M